Fine romjulsdager

Vi har vært mye ute de siste dagene. Det er jo så fint romjulsvær her sør! Flere seine kveldsturer har det også blitt. Med hodelykt, som vi innimellom skrur av – fordi månen og all den hvite snøen gir lys nok.  

I skogen er det fint, og vi trekkes som vanlig mot den. Trærne henger tunge av snø og vi stolper i herlig snø til oppunder knærne. Jo da, vi kunne ha brukt skia, men på toppturene våre, til Klamreåsen for eksempel, er det minst like fint å gå på beina. 

Her er noen bilder fra en tur til Klamreåsen 4. juledag:

Fin utsikt ned på tjenna “vår”

Casper og Mozart

 

 Mozart  

Casper

Mozart med skikkelig flatdekk i snøen

Fin kåk, dette – pip, pip…

Tre fornøyde gutter på tur

Mozart i kjent stil…

 

GOD JUL!

Casper og Mozart har, tradisjonen tro, fått julesløyfer på. Det betyr ikke at de skal sitte på stas i jula, altså. Forhåpentligvis blir det mange turer og treninger de neste par ukene.  Og nå som jeg har ferie, kan det nok hende at det blir noen skriverier i bloggen også… 

I går klipte vi hundene til jul, og i dag tok vi julebilder av de to kompisene. Etterpå føk kompisene rundt på plenen i pur glede over snøen - og livet.   

Vi på Sagåsen ønsker alle to- og firbeinte venner en riktig god jul!

 

Casper er 5 år i dag!

Vår gode, snille, morsomme, kloke, ivrige, spreke, flinke – og til tider fortsatt barnslige Casper fyller hele 5 år i dag! HURRA!

I dag, som mange andre dager, har Casper og Mozart vært med Arvid på jobb. På bildet nedenfor ser dere Casper i dag, foran huset Arvid har jobba med en stund; et staselig, freda hus fra 1733. Et stort og spennende prosjekt! På jordene nedenfor huset har Casper og Mozart løpt mye i høst, og de har fått hente mange, mange dummyer. Det må da være helt supert!

Noen dager er hundene med til Sandøya, der Arvid også snekrer en del. Da kjører de båt, og det liker de! Og så kjenner de snart alle på øya, og får masse kos og oppmerksomhet fra små og store. Hvilket hundeliv!

For min del har høsten vært travel – men veldig trivelig! Jeg stortrives i den nye jobben! Så har vi jo denne andre jobben også da, som selvsagt òg tar en del tid. Svosj! Ukene flyr avgårde!

Litt hundetrening har vi likevel fått til, men jeg skulle gjerne ha trent mer. Døgnet skulle hatt flere timer!

I dag fikk vi endelig hentemelding fra Agilityshop på den nye og veldig proffe (men akk, så dyre!) slalomen. Det får være Caspers bursdagspresang. En relativt bra presang, spør du meg!

Vi var forresten på farten for et par uker siden, på agilitystevne i Tønsberg. Casper hadde veldig bra fart, og var skikkelig fokusert hele tida. Og slalomen, den var super! Likevel ble det dessverre disk i begge løpa. Hinderne sto tett, og begge diskene skyldtes at Casper kom borti feil hinder. Så nå øver de på det; å trene med hinder som står tett. Mozart og jeg var som vanlig med som tilskuere. Til neste år håper jeg at vi også kommer igang med konkurranser. Vi trener stadig litt, og jeg synes det går framover.

Men i dag, den 28. oktober 2009, er det altså Caspers dag. Og i kveld har vi feira, med vafler til hele gjengen

Vi gratulerer også alle de andre i Fosliskrentens G-kull!

 Casper i dag -  i en luftepause på jordet

 

Film: Casper apporterer

Jeg kjører på med mer apporteringsstoff, og legger ut en ny apporteringsfilm. Film er jo moro! 

Å filme treninga kan dessuten være både lærerikt – og litt flaut. Jeg ser selvsagt flere ting vi begge kan bli bedre på – det blir jo så synlig på film! Totalt sett er jeg likevel godt fornøyd med denne treningsøkta.

Kanskje kan det også være en idé å se denne filmen igjen – en apporteringsfilm med Casper, fra romjula i fjor. Synes jeg kan se forbedringer, særlig i forhold til det å holde dummyen helt til jeg sier “takk”.

Og har du ikke lest forrige innlegg, så kan du gjerne gjøre det nå – i alle fall dersom du ønsker “referat” fra treninga på myra, der Arvid  altså filma Casper og matmor i aksjon. Snurr film!

Trening på myra

Vi har vært på mine hjemtrakter en tur – noe vi for så vidt er ganske ofte, det er jo ikke så lange veien dit. I det siste har vi kjørt hjem ved, flere hengere – så nå kan kulda bare komme. Å kombinere vedhenting og hundetrening er ellers en fin ting, synes vi.

Like nedenfor gården der jeg vokste opp, er det myrer og tjern – et eldorado for jakttrening! På tide å ta turen ned på myra! Det er lenge siden vi var der sist. Men vi har da trent, må vite! Derfor var vi så spente i går. Ville vi se resultater av all treninga?

Casper og Mozart  

Mozart hadde lenge den leie uvanen at han tok noen “seiersrunder” med dummyen før han leverte den til meg. Ja, jeg mener å huske at han gjorde det i fjor sommer til og med, innimellom. Mye bevisst trening, knallgode belønninger, lek og fokus på å ha det moro når vi trener, har gjort susen. Jeg tror ikke Mozart har tatt en eneste ekstrarunde i hele år, og han gjorde det heller ikke i går. Jeg er ganske sikker på at denne uvanen er borte. Borte vekk!!! Også i går løp Mozart rett ut, plukka opp dummyen og kom rett tilbake til meg. Hver gang!

Kommandoen “apport” er gitt,

og Mozart har fart ut omtrent som en rakett

Vi har også jobba mye med at Mozart skal holde dummyen helt til jeg sier “takk”. Jeg har klikka for at han holder dummyen, og synes det går mye bedre. Vi er likevel ikke i mål, og må fortsette treninga. Det ble også tydelig i går, da Mozart slapp dummyen litt for tidlig flere ganger.  

Mozart i full fart inn til matmor

Vi jobba bare med enkeltmarkeringer, både på land og i vann. Og bare så det er sagt: Mozart er en racer til å apportere i vann. Moro å se! Sitt og bli fungerte kjempefint, han “knalla” ikke en eneste gang.

Blide Mozart

Og så var det Casper: Vi har trent mye på at han skal holde dummyen, selv om jeg tar på ham. Først når jeg sier “takk” skal han slippe. Nå har han blitt veldig flink til dette, heldigvis! Heller ikke Casper “knalla” noen gang, men satt rolig og venta på kommando! Verre var det å sitte rolig mens Mozart jobba – særlig da Mozart henta dummyer langt ute i vannet. Da ble Casper en smule misunnelig, og det hørtes (pip! PIP! voff!)…

Apportering på vann gikk bra, bortsett fra at Casper flere ganger rista seg med dummyen i munnen. Jeg prøvde derfor å kaste en dummy bak meg, da Casper var på vei opp fra vannet. Da fikk Casper opp farta inn mot meg, men rista seg likevel med en gang. Gruble, gruble…  Fram med leka, tenkte vi. Kanskje det fungerer da? Om det gjorde! Casper så nok at jeg hadde denne på lur. Da var det rett opp og på plass. Han satt som et tent lys med dummyen i munnen – tenkte visst ikke på å riste seg. Så kunne jeg rolig si “takk”. Deretter kasta jeg leka som belønning. Det er mulig at noen synes det blir feil å bruke leke i denne treninga, men med Casper var det i alle fall veldig effektivt.   

Casper på vei inn til matmor med dummy 

Vente på avlevering

Casper og Mozart etter endt treningsøkt

Mozart i hagen

Torsdag kveld, før septembersola gikk ned, rakk Mozart og jeg en liten treningsøkt i hagen. Vi trente – og vi så på alle rosene som fortsatt blomstrer så fint. 

Treninga besto blant annet i å repetere “stå”. Da Arvid og Casper kom fra agilitytrening sent på kvelden, kunne vi imponere litt: Mozart svitsja mellom “stå”, “dekk”, “sitt” så lett som bare det – og viste at han kan stoppe kjapt på stå under marsj. Ellers synes Mozart det er veldig morsomt med flatdekk…

Slik kan jeg ligge leeeenge…

… så lenge at jeg nesten sovner

En av de vakreste rosene i hagen, synes jeg

De hvite rosene er også fine

En nyklipt og fin Mozart 

Mozart hilser til to- og firbeinte venner

Klubbmester i agility

AOH arrangerte klubbmesterskap i agility på Hove sist helg, og der var vi jo selvsagt på plass. Et par ekstra supportere hadde vi også med oss, og de koste seg selvsagt veldig sammen med hyggelige folk og mange “åh, så søøøøte hunder”…

I Hopp 2 Stor ble det disk. Casper hadde super fart, blant annet på slalomen – men hoppa over feil hinder et stykke uti løpet. Pytt sann! Det var mye som var bra likevel.

Og altså, som overskriften sier: Det ble klubbmestertittel - i agility 1 Stor! Noen riv ble det, men farta var veldig bra gjennom hele løpet. Moro å se på! Det var riktigok bare tre startende i klassa, men likevel. Klubbmester er klubbmester!  

Mens Arvid og Casper varma opp  – ja, det er skikkelig viktig i agility, altså! Alt for mange slurver med det! - så gikk de unge supporterne, Mozart og jeg en tur langs Spornes-stranda. Der er det alltid, uansett vær, så fint! Her er ett av bildene jeg knipsa denne dagen: 

Spornes i septembersol

Agilitytur til Drøbak

Dagene går, uten at det skjer så mye nytt her i bloggen - jeg er klart over det. Det betyr ikke at det ikke skjer noe på Sagåsen, snarere tvert imot. Det skjer mye, både på hundefronten og ellers. Bloggen har rett og slett blitt nedprioritert. Dette innlegget, for eksempel, har vært lagra som utkast i over ei uke. Først skrev jeg et par avsnitt eller noe deromkring, før jeg fant ut at jeg hadde mer fornuftige ting å gjøre. Etter noen dager var jeg innom bloggen og satte inn et par bilder. Nå er jeg her igjen – for å gjøre dette korte inlegget ferdig. Hu hei! For et tempo

Søndag 6. september deltok Arvid og Casper på Drøbakmesterskapet. Det ble ingen superresultater, men mye gikk veldig greit likevel. 

Denne gangen stilte gutta for første gang i klasse 2 i hoppklassa, etter at opprykket var i boks tidligere i sommer. Banen var visst grei, ifølge Arvid. Det gikk litt for sakte, og det ble noen hinderfeil – men de kom seg likevel fint igjennom. Det ble en 3. premie, og av totalt 18 startende kom de på en 9. plass. Fin klasse 2-debut, det! Løpsdetaljene finner du her.

Litt senere på dagen løp de Agility 1 Stor. Det var egentlig et bra løp – i alle fall 95% av løpet. En liten feilplassering førte imidlertid til at Casper kom borti slalomen en gang han ikke skulle det. På vei mot neste hinder, løp han på tvers, mellom de to ytterste slalompinnene, og dermed ble det disk.

Kosestund etter at klasse 2- debuten er unnagjort.

Casper og matmor.

Mozart var som vanlig med som publikum. Litt trening ble det også, selvsagt. På lørdag var vi på skautur alle fire - i fint, relativt åpent terreng i nærheten av Moss. Jo da, vi er noen skikkelige skautroll! 

Været på søndag var bare fantastisk. Sol og knallblå himmel! Slik så det ut over oss på Heer Idrettspark denne flotte søndagen i september: 

Hvis jeg nå bare kan få somla meg til det, så kommer det en ny oppdatering igjen snart. Jeg har nemlig mer å skrive om…

Mozart 3 år

Hurra! Mozart fyller 3 år i dag. TRE ÅR!!! Som tida går!

I dag har vi selvsagt feira med et par treningsøkter, ekstra gode godbiter (pannekaker – nam!) og mye kos.

Mozart er en veldig gild hund, synes vi. Han er lærevillig og ivrig, og utrolig sosial, glad og morsom!  

Sosial, ja! Mozart er supersosial

Mozart i aksjon i går kveld. Her går det unna!  

Et lite livstegn

Oj! Nå skal jeg si pcen har støva ned! Og blogg, hva er det for noe??? Huska ikke passordet engang, da jeg skulle logge inn. Jeg har rett og slett hatt noen uker bloggfri, og synes det har vært ganske så fint.

Og siden sist, på hundefronten? Jo, litt trening har det da blitt, og mange turer og mye kos.

Vi har jobba en del med apportering i det siste. Mozart har blitt så flink i løpet av sommeren! De som kjenner ham, vet at han tidligere hadde en tendens til å løpe noen seiersrunder med dummyen, og at han i tillegg slapp dummyen like før jeg sa “takk”. Nå kommer han rett inn, så godt som alltid. Det har også hjulpet veldig å bruke klikker for å få ham til å holde dummyen. Det er jo holdinga jeg vil belønne, ikke at han slipper. Klikkeren har hjulpet meg til å belønne presist, og Mozart skjønner nå tydeligvis at han skal holde og holde og holde – helt til jeg sier “takk”. Den kommandoen kan han jo godt – da slipper han det han har i munnen – og gir det til meg. Med Casper har jeg trent på at han skal holde dummyen leeeenge før jeg sier “takk”. Dessuten har jeg trent på at han ikke skal “knalle”, altså at han ikke skal løpe ut før jeg sier “apport”. Det har blitt bedre, begge deler. Kanskje på tide med en ny apporteringsfilm snart?

En del agilitytrening har det også blitt, på hele gjengen. Arvid ble ganske imponert, tror jeg, da han så hvor bra Mozarts slalom ble. Særlig det at Mozart jobber så selvstendig, har vært en forskjell i forhold til Casper. Mozart er ikke avhengig av å ha meg like inntil, mens Casper har vært det. Jeg sier har vært – for i løpet av sommeren har Arvid jobba bevisst med dette – og brukt “min” metode. Dere skulle ha sett Arvid og Casper i begynnelsen – en smule frustrert begge to. Men det løsna fort! Litt vittig, likevel – at flinke, flinke Casper og Arvid en stund holdt på med fire pinner – mens Mozart suste gjennom alle tolv.

I går var Arvid og Casper på agilitytrening igjen. En fantastisk treningskveld, visstnok. Ja, Casper hadde sust gjennom slalomen, og Arvid kunne plassere seg omtrent som han ville. Det var tydelig at gutta hadde trent, sa treningskameratene. Klart de har trent, sier jeg. Casper var heller ikke det minste opptatt av de andre hundene, det var bare agilitybanen og Arvid som betydde noe. Supert, altså!

Planen nå er at Mozart og jeg også skal delta på treninger utover høsten. Det gleder jeg meg til!

Nå som det går mot høst, tar jeg med dette bildet som ble tatt på den faste badeplassen vår for kort tid siden. Vakkert, synes jeg!